Grevskapets representanter

I dag er det 200 år siden Nils Christian Nilsen og Elias Winther-Jørgensen ble valgt som representanter til det første stortinget for Jarlsberg grevskap.

Winther-Jørgensen var fetter til de tre brødrene Aall, som også var representanter – for Skien/Porsgrunn, Bratsberg amt og Nedenes amt. Søsteren deres, og kusinen til Elias, var gift med Ulrich Cappelen. Han var broren til Peder Cappelen, som møtte for Drammen. Peder hadde også to søstre. De var gift med henholdsvis Johan Borthig som representerte Kragerø og Risør, og med Carsten Tank, som representerte Fredrikstad og Halden. Og dette er bare begynnelsen når man skal se på slektsbåndene mellom en del av stortingsrepresentantene de første årene etter 1814.

Sånn så det ut i de kondisjonerte kretser. Handels- og embetsfamilier sendte døtrene sine rundt i Norge for å giftes bort med menn i nettverkene. Slik opprettholdt man et tynt lite sjikt på toppen av samfunnspyramiden – og når det skulle velges politiske representanter, var det ikke rart at mange av de som møtte hadde truffet hverandre før i et familieselskap. Det bidro selvfølgelig til at de kondisjonerte sto sammen i mange saker, men vi finner også mange eksempler på at de inntok ulike standpunkter, litt avhengig av hvilke interesser de skulle forsvare.

Elias Winther-Jørgensen hadde kjøpt gården Melsom i Stokke, men nedstammet fra Skiens mektigste handelsslekter – Wesseltoft- og Ording-familiene. Han ble valgt sammen med sin medrepresentant Nils Christian Nilsen, som var dommer i Jarlsberg, og som var sønn av en dansk hattemaker. Nilsen tilhørte altså ikke slektsnettverkene i sin egen generasjon, selv om han hadde giftet seg med datteren til en av sine forgjengere. Men barna gled inn i neste generasjons nettverk.

En av sønnene, Hans Plathe Nilsen, giftet seg med søsteren til Johan Sverdrup. Georg Sverdrup var hennes onkel. En av døtrene giftet seg med lillebroren til Lauritz og David Weidemann, som begge møtte på Stortinget samtidig med Nilsen - for henholdsvis Christians amt og Arendal. David var for øvrig gift med kusina til Niels Omsted som møtte for Drammen – han var igjen firmenning til sin medrepresentant, nevnte Peder Cappelen, og gift med hans kusine.
 

 

Stortingsvalgene for 200 år siden

Romjula pleier å være en stille tid i politikken, men i 1814 var det hektisk aktivitet mange steder. I disse dager er det 200 år siden man valgte stortingsrepresentanter i Arendal, Skien/Porsgrunn og Søndre Trondhjems Amt. Valgene var indirekte.

Allerede 8. desember ble de første representantene til det første ordentlige storting 1815-16 valgt i Nordlands amt. Da møttes 38 valgmenn i Bodø. De gikk for myndighetenes egne folk, således ble det fogd Johan Ernst Berg, biskop Mathias Bonsach Krogh og amtmann Elster som ble valgt sammen med gårdbrukeren Johan Larsen Smitseng. Amtmannen ble imidlertid syk, og det ble derfor handelsmannen Lars Nicolai Reener som møtte som sistemann. Fra nordlandsbenken var det definitivt biskopen som skulle gjøre seg mest bemerket, som en folkelig og nokså utypisk klerikal representant.

Onsdag 28. desember var det duket for valg i Grenland. Det var nok en relativt stillferdig sammenkomst. En representant for hver av menighetene i Skien og henholdsvis Vestre og Østre Porsgrunn kom sammen på rådstua i Skien for å velge enn felles representant. Den akutt konkurstruede Jørgen Aall, som hadde vært både på Eidsvoll og på den forsmedelige andre grunnlovgivende forsamlingen samme høst, kunne ha frasagt seg vervet, men gjorde det ikke. Dermed var det duket for hans siste opptreden i rikspolitikken før det bar helt utfor med han og hans forretningsvirksomhet. I 1815 møtte han for øvrig sammen med sine brødre Niels fra Bratsberg amt og Jacob fra Nedenes amt. Til overmål møtte også deres fetter Elias Winter Jørgensen fra Jarlsberg grevskap.

I Søndre Trondhjems amt – Sør-Trøndelag, altså – gikk valget av stabelen 30. januar. Der ble sorenskriver Anders Rambech valgt foran sogneprest Svend Aschenberg, oberstløytnant Henrik Rogert og lensmann Joris Christian Nordbye. 33 valgmenn avgjorde det hele under et møte i Orkdal.

På selveste nyttårsaften gikk man til valg i Arendal. Det var sikkert kvikt gjort i den lille byen, slik at de tre valgmennene kunne rekke hjem til nyttårsmiddagen. Det ble David Weidemann som ble utpekt til å representere austegdenes kjøpstad. Hans viktigste oppdrag skulle da også bli å gjøre hva han kunne for å stoppe tildelingen av kjøpstadsstatus til konkurrenten Grimstad – en kamp han tapte, for øvrig i strid med sin bror Lauritz Weidemann, amtmannen som representerte Christians amt (Oppland).

1814-valgene i Skien og Porsgrunn

Skien rundt 1800. Maleri av John Edy

I dag er det 200 år siden Skien og Porsgrunn valgte sine eidsvollsmenn. Valgene i Skien og Porsgrunn foregikk 4. mars – på den andre av de to bededagene som var utpekt til formålet. Fullmaktene er de eneste referatene som foreligger fra de to møtene, og som referater betraktet er de lite fyllestgjørende. I fullmakten fra Porsgrunn heter det at «denne bys samtlige innvånere» hadde møtt fram – og at åstedet var Østre Porsgrunn kirke. I Skien står det ingenting om hvor mange som hadde møtt fram, bare at «Skiens menighet var samlet».

"Stemmeflerhed"

I begge byer er representantene, henholdsvis Jørgen Aall og Diderich von Cappelen, utpekt ved «stemmeflerhed» - uten at det finnes spor av hvem som eventuelt har vært motkandidater. Det framgår heller ikke hva slags prosedyrer som er blitt fulgt og om det var noen kontroll av hvem som var stemmeberettigede. Det må være borgermester Bruenech som har ført begge fullmaktene i pennen – flere passasjer er språklig identiske, og som øverste embedsmann i begge byer var han den eneste som underskrev begge fullmakter.

Fullmakten fra Porsgrunn

Byenes embedsmenn var selvskrevne underskrivere – her finner vi borgermesteren, sogneprestene, tollbetjentene med flere. I Christian Frederiks anvisning for møtene het det at «de tilstedeværende Øvrighedspersoner og Embedsmænd samt 12 af Menighedens agtværdigste Mænd skulle tilligemed Præsten underskrive et Vidnesbyrd om, at N. N. Menigheds Indvaanere have med Fædrelandssind aflagt denne Eed.»

--

Resten av denne artikkelen kommer på trykk i boka «Med påhalden penn? 1814 sett frå Nordvestlandet og Telemark» som kommer på Novus forlag i april.

 

 

Jørgen Aall: - Betro mig en liden Kommando!

Jørgen Aall ofret gjerne livet for Norge

Når hørte vi sist en stortingsdebatt der en politiker tilbød å ofre sitt eget liv for nasjonen? Ganske lenge siden, antagelig. Kanskje helt tilbake til 20. oktober 1814? Da debatterte det første ekstraordinære storting foreningen med Sverige, og representanten Jørgen Aall fra Porsgrunn grep ordet for å snakke om hva som kunne skje dersom svenskene ikke godtok den norske grunnlovens innhold. Da kunne det bli krig igjen - og da skulle det i hvert fall ikke stå på ham:

«Det forekommer mig, at jeg har hørt, at der hersker Mangel paa Officerer i Armeen. Vilde Statens øverste Raad i Tilfælde af Krig, betro mig en liden Kommando helst af det Tellemarkiske Regiment, blant en stor Del af hvis Individer jeg, formedelst min Handelsforbindelser i de Egne er temmelig bekjendt, staar jeg, paa Felttogets første Aabning, i Spidsen for et saadant, og skal, saasandt jeg lever, ei forlade det, før enten Fienden udrækker Haanden til en antagelig Fred, eller den tunge Sørgedag omhyllet af rædsomme Skygger glider frem, da Norges Forsvarere mismodigen skal erklære, at det, ravende i sin døende Mathed, segnede for Erobrerens Sværd.»

Hjemme i Porsgrunn var Aall stadskaptein, en slags lokal heimevernssjef, men hadde selv aldri vært i kamp. Likevel var han fullt rede til å ta konsekvensene av en væpnet strid, om det så skulle koste ham livet:

«O Norge! Elskede Fædreland! Maatte Du gaa frem til Seir over mit i Striden for dig faldne Lig, da gjorde jeg mig fortjent af dig for at have ofret mit Liv for den bedste Sag. Livet selv har ei Værd nok for mig, til at jeg tør betragte dette som det største Offer.»

Det første ekstraordinære storting var ikke egentlig et storting, men en ny grunnlovsgivende forsamling. De 79 representantene satt sammen noen dramatiske uker i oktober og november 1814,og ryddet i grunnlovens paragrafer for å legge formalitetene til rette for den påtvungne unionen med Sverige.

Jørgen Aall møtte både på Eidsvoll og på det ekstraordinære stortinget, i tillegg til det første ordentlige storting i 1815-16. Den første gangen representerte han Porsgrunn, de to siste både Porsgrunn og Skien. På Stortinget i 1815-16 møtte han sammen med sine brødre Niels (Bratsberg amt) og Jacob (Nedenes amt).