Ole Schares gode Navn og Rygte

Ole Schare, byfogden som representerte Kristiansund og Molde på Stortinget 1815-16, kom senere nokså uheldig ut av det. Han råket ut for en sak som "angik Scharres gode Navn og Rygte", og årsaken var en temmelig lemfeldig embetsførsel. Allerede i 1820 ble han suspendert fra stillingen, og i 1827 ble han fradømt stillingen ved en høyesterettsdom.

Rettsvesenet malte altså sent den gangen, men knapt nok så langsomt som Ole Schare malte selv. I tillegg til at han etter alt å dømme hadde forsynt seg av kassa, hadde han også helt utrolige forsinkelser i sin saksbehandling. Således hadde han blant annet tatt fatt på en ganske enkel skiftesak i 1811, som fremdeles ikke var avsluttet i 1820. Han forsøkte seg med en unnskyldning om at han hadde vært på Stortinget i 1815-16, og følgelig ikke hadde rukket oppgavene hjemme, men dommerne mente at boet tross alt burde ha vært ferdig oppgjort allerede i 1812. De påpekte også at det uansett var hans ansvar å sørge for at embetet ble skjøttet der hjemme mens han satt på Stortinget, der han forøvrig spilte en heller usynlig rolle. Det var forøvrig hans svoger, Georg Ulrich Wasmuth, som møtte på Eidsvoll i 1814.

Den uheldige Schare var født ved Skara sølvgruver ved Vestfossen i Buskerud og døde 63 år gammel i 1829. Kona, Stinchen Tostrup Wasmuth, ble anbrakt på Thomas Angells Hus i Trondheim – et slags finere fattighus for ubemidlede kondisjonerte enker. Hun var da bare 35 år og hadde med seg flere av barna sine. Her tilbrakte hun mange år som "priorinne" – altså i en slags husmorfunksjon.