Nogle fuldkommen beskjænkede Voxne..?!

Gartner Johan Siebke var helt fortvilet! Her hadde han slitt og strevd et helt år med å få orden på den nyanlagte botaniske hagen på Tøyen i Christiania, og hva var takken? Jo, noen hadde gått berserkgang i hagen og røsket opp planter og brukket av greiner! Det var særlig de nye kanadiske poplene det hadde gått utover. Siebke var så sint at han rykket inn en harmdirrende artikkel i Intelligensseddelen – i november 1815:

"Atter have nogle skadefroe Mennesker, eller, som jeg snarere skulde troe, nogle kaade uvidende Drenge eller fuldkommen beskjænkede Voxne, havt den forunderlige ondskabsfulde Glæde, deels at oprykke deels at afbrække og henkaste i Grøften 24 af de Canadiske Poppeltræer, der ere plantede rundtom den botaniske Hauge paa Tøien, hvilke skjønne Træer allerede i Sommer stode i den frodigste Væxt, og som efter 10 til 12 Aars Forløb ville danne en ligesaa smuk som behagelig Allee, der af Universitetet er anlagt alene til offentlig Brug og Fornøielse.

Enhver Retsindig, der indseer, hvor tungt det er saaledes at finde sine Bestræbelser for det Offentlige lønnede, og som derhos erkjender hvad Christiania og dens Omegn vil vinde, naar det med Held begyndte Anlæg i Fred maa trives og udvikle sig, anmodes derfor om, at paalægge enhver sin Undergivne at avholde sig fra al Vold og Overlast imod Træplantningen og det hele Anlæg paa Tøien; ligesom og herved udloves en anstændig Belønning for den , som enten kan bevisligen angive Voldsmanden, eller, om han gribes i Gjerningen, kan bringe mig Personen til lovmedholdelig Afstraffelse."

Det var den danske kong Frederik 6. som i 1812 ga Tøyen, den gang langt utenfor byen, til det nye Universitetet. Professorene ville ha undervisningen inne i Christiania, så i første omgang ble det med en botanisk hage på Tøyen, i tillegg til at noen, blant dem professor Niels Treschow, fikk sine sommersteder der. Først i 1814 ble Johan Siebke hentet fra den botaniske hagen i København for å anlegge den nye hagen på Tøyen. Tegningen over viser en plan over hagen slik den antagelig framsto i 1823.

- Slå hunden ihjel etter et kvarter!

Det vakte reaksjoner da det viste  seg at flere av våre samtidige stortingsrepresentanter trodde på Snåsamannen, men alternativ medisin sto sterkt også i 1815. Representanten Eiler Schiøtz, som skrev hyppig hjem til sin svigerfar i Stavanger, Gabriel Schanche Kielland, var bekymret for svigerfarens giktplager. Heldigvis hadde han medrepresentanter som visste råd.

Carsten Tank visste råd mot gikten

Carsten Tank fra Halden var en av tidens ledende menn, blant landets rikeste forretningsmenn og tidligere statsråd i Christian Frederiks kortvarige regjering i 1814. Han kjente Kielland godt fra før, og sendte følgende råd om botemiddel via svigersønn Schiøtz:

Når pasienten får giktsmerter, innesperres en hund i 24 timer uten å få mat slik at den blir skikkelig sulten. Derpå kokes et stykke kjøtt i pasientens urin og gis til hunden. Den vil deretter få krampetrekninger, hvorpå man må være klar til å slå den i hjel etter et kvarters tid, da den ellers risikerer å bli gal. Hunden kastes derpå i havet slik at den kan drive bort med bølgene – ikke synke.

Schiøtz er vel kanskje ikke absolutt overbevist om Tanks vidunderkur, så han presiserer i brevet til Kielland at "dette er Tanks ord og mitt inderlige ønske om mulig å bidra noe til Deres restitusjon gjør at jeg formidler Dem det."