Han spiste kun lidet, men drak som en Svamp...

Kongsberg gamle kirke,
der Andreas Bonnevie var sogneprest
da han ble valgt til Stortinget i 1815.
Foto: Kjetil Bjørnsrud

Andreas Bonnevie (1782-1833) er en av de mer fargerike personene som har representert Kongsberg på Stortinget. Den mildt sagt kontroversielle sognepresten var rasjonalist og livsnyter. I selskapslivet skal han ha vært en festlig fyr, og ikke tok han seg selv spesielt høytidelig heller. Så festlig skal han ha vært at sognebarna på Kongsberg fikk nok og ba ham reise. Før han døde som en nokså forsoffen sogneprest i Øyestad, diktet han en liten selvbiografi som viser atskillig selvironi.

Han fødtes i Mandal et Sted udi Nord
Fem Lustra er henrundne siden,
Hans Øine var brune, hans Næse var stor
Og Munden var modsat af liden,
Hans Syn var kun kort
Hans Haar det var sort
Men bliver vel graaligt før Tiden!

Patroner og Penge han aldrig beholdt
Kun sjelden med Fynd han studerte,
Han frøs som en Skrædder, saasnart det var koldt
Men Heden ham og generte,
Han elsked sin Pligt
Var plaget af Gigt.
Hvorfor han og slet exercerte.



Andreas Bonnevie ligger begravet i Øyestad,
der han endte sine dager som sogneprest.

I Landbrug han skjeldner knap Vikke fra Hamp
Og Harve fra Tromler og Plove,
Han spiste kun lidet, men drak som en Svamp
Og havde Passion for at sove,
Han lo ad en Nar
I hvem han end var,
Hans Vittighed faldt i det Grove.

Af Regninger uden ærbødigst qvitteret
Han havde en rasende Mængde,
Sin Ragekniv holdt han bestandig forkert
Og tidt han i Skindet sig flængte,
Han græd og han lo
Gik aldrig med Sko
Og tog paa Credit, naar han trængte.

Han elsktes af Nogle, var miskjendt af Faa,
Han nødig var Nogen forbunden,
Han omgikkes ens mellem Store og Smaa
Og Ærlighed flød ham af Munden,
Ved Lidt var han glad
Om Intet han bad,
Og fikk derfor Intet - i Grunden.

De var besynderlig fyrrige i aften...!

I dag er det 200 år siden det var stortingsvalg i Bergen. Av de fire som ble valgt var det bare Wilhelm Frimann Koren Christie som skulle komme til å spille en betydelig rolle. Til gjengjeld ble han også den aller betydeligste representanten på det første ordentlige storting. Han satt som president gjennom hele den lange sesjonen.

Hans Jørgen Wetlesen

De tre andre var kjøpmennene Fredrik Meyer og Wollert Konow, samt ingeniørkapteinen Hans Jørgen Wetlesen. Både Konow og Wetlesen har forsynt oss med viktige rapporter – Konow gjennom sine hyppige brev til broren August, Wetlesen gjennom sine nitide dagboknotater. Konow nekter seg ikke å instruere broren om å kjøpe eller selge på basis av den innsideinformasjon han sitter med fra Stortingets saksbehandling, mens Wetlesen med sin tørrvittige stil setter atskillig farge på de ulike representantenes opptreden.

Etter en opphetet debatt der særlig Carsten Tank og Andreas Bonnevie hadde hisset seg kraftig opp, skrev Wetlesen: «De to var besynderlig fyrrige i aften, og jeg vet ikke om det kan ha bidratt at de hadde vært i middagsselskap hos Collett». Ved avslutningen av stortingssesjonen var alle representantene samlet til gudstjeneste i Domkirken, men det hadde vært trøtte saker, ifølge Wetlesen: «Biskop Bech betrådte prekestolen og holdt en gudsjammerlig ussel tale, ja den var så dårlig at enhver dreng som har gått ut av latinskolen ville kunne gjøre det langt bedre.»

Deler av Wetlesens dagbok er transkribert til maskinskrift og er lagt ut av Arkivverket. Den kan leses her. Han var for øvrig en av få nordmenn som skrev med latinsk håndskrift i 1815, selv når han ikke skrev brev til svensker. Derfor er det mulig for de fleste å lese håndskriften hans.