Gerner påpekte at nordmenn ikke lenger kunne skaffe de mest ubetydelige ting fra utlandet om man ikke kunne betale med solid utenlandsk valuta, og påsto at Riksforsamlingen på Eidsvoll neppe hadde hatt noe mandat til å vedta noen form for garanti av pengesedlenes verdi.
I 1814 lå det dansk-norske pengevesenet i ruiner, og for den nye norske staten ble det en nesten uoverkommelig oppgave å skape en pengeenhet som befolkningen – og ikke minst utenlandske finansinstitusjoner – hadde tiltro til.
Du kan lese mer om den viktigste
politiske saken i 1815-16 i boka om Det første stortinget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar