Den ærverdige olding i Høyesterett

Peder von Cappelen

I dag er det 200 år siden Peder von Cappelen og Niels Omsted ble valgt som stortingsrepresentanter for Drammen. De to handelsborgerne var selvfølgelig i slekt, slik man gjerne var i de sfærer. Cappelen fikk også æren av å være part i den saken som åpnet den norske høyesteretten, dagen før det første ordentlige storting åpnet sine dører.



Høyesterett ble åpnet 30. juni 1815 med atskillig pomp og prakt, med trompetmusikk og ridende herolder. Den nyslåtte justitiarius, Johan Randulf Bull, ble fraktet til lokalet i bærestol. For at Høyesterett ikke skulle komme skjevt ut i den aller første saken som skulle behandles, hadde han funnet fram til en sak som raskt kunne finne sin løsning. Det ble en sak om odel – en bonde ved navn Hannevold hadde odelsrett på en gård i Sande, og skulle få den 

Johan Randulf Bull - ærverdig olding

overdratt fra den daværende eieren, den skiensfødte, drammensbaserte kjøpmannen Peder von Cappelen. Om selve eierforholdet sto det ingen strid, det var overdragelsessummen som var problemet, som et resultat av den ekstreme inflasjonen siden 1812. Det mest interessante ved rettsreferatene er advokatenes innledningstaler, som mest handlet om selve åpningen av den nye domstolen, og særlig omtalen av justitiarius, Johan Randulf Bull, som en «ærverdig olding”. Han var 66 år gammel.
 

Selve saken var raskt avgjort; bonden vant, mens den grunnrike Peder von Cappelen tapte.