 |
| Niels Treschow - for anledningen iført frimureruniform |
Det begynte på toppen. Kirke- og undervisningsminister Niels
Treschow for eksempel, etter tidens målestokk en eldre herre på 64 år og en
mann som hadde viet hele livet til boklige sysler, var blitt utstyrt med en
stor trekantet hatt med sorte fjær og gullbeheng, og en blå gullbrodert uniform
med sporer. Til overmål bar han sabel – et våpen som han neppe følte seg særlig
hjemme med. Treschow skal ha gjort en nokså pjuskete figur i dette kostymet, og
bak sin rygg var han offer for atskillig hånlatter. Treschow var blant de
første, men det skulle ikke ta lang tid før hele det offisielle Norge vandret
rundt i mer eller mindre stramme uniformer. Stiftamtmenn, amtmenn, fogder og
lensmenn skulle bære grå, dommerne og sorenskriverne skulle ha sorte. Sabel
skulle det også være, hvor ubekvemt det enn måtte være: «Lensmann Borge besøkte
meg i sin nye uniform. Han så rett godt ut, men syntes liksom jeg å være litt
forlegen over å bære sabelen», skriver Christie i sin dagbok i juli.
Men det skulle ikke ta lang tid før også uniformene ble en
selvfølge. Flere yrkesgrupper meldte seg på, og i 1817 dukket det opp et krav
om at også distriktslegene måtte få uniformer, slik at de kunne oppnå større
respekt hos bøndene. 