I årene etter 1814 kan vi følgelig se voksne menns
strabasiøse forsøk på å lære seg den nye skrivekunsten. Det er i brevene til
svenske autoriteter vi finner dette, for seg imellom fortsatte de å skrive med
gotisk skrift. Men flere av de som knekte koden, endte også også opp som de
reneste kaligrafer.
Men Wilhelm Frimann Koren Christie slet litt. Det kan vi
blant annet se av et brev han sendte til stattholder Sandels der han forteller
om sin reise fra Christiania tilbake til Bergen. Man kan formelig se ham streve
med fjærpennen – han som i årevis har ført en elegant og autoritativ gotisk
håndskrift på tusenvis av offisielle dokumenter og personlige brev.
Hans eidsvollskollega og senere statsråd Christian Adolph
Diriks greide seg bedre. I 1822 skriver også han til stattholderen, som på
denne tiden var på reise i Sverige, og forteller blant annet om at det nå er
avslørt at det er regjeringsadvokat Jonas Anton Hielm som selv har skrevet en
infamøs artikkel i Nationalbladet om Christian Magnus Falsen – som Hielms bror
inntil dette tidspunkt har stått tiltalt for.
En av de aller mest prydelige håndskriftene finner vi hos
kaptein Nicolai Folkmar Danchell – men så var han da også kunstner. Han hadde
fått permisjon fra tjenesten av selveste Carl Johan, men på et tidspunkt i 1821
ville han gjerne ha den forlenget.
