Vet du hvorfor svensker ikke kan ale opp kyllinger?

Ikke? Nei, da kan du dessverre ikke få vite det heller. Svaret er nemlig sensurert. I hvert fall ville det ha vært det, om Karl Johan hadde fått viljen sin. Han var så lei av oppkjeftige nordmenn at han forsøkte å forby fornærmende uttalelser mot svensker.

I 1818 fremmet den nye svenske kongen en proposisjon der han ville forby å trykke noe i Norge, som direkte eller indirekte inneholdt fornærmelser imot den svenske nasjon, dens administrasjonsformer, lover, borgerklasser eller alminnelige innberetninger. Ingen svenskevitser, altså.

Den norske regjeringen, med statsminister og to statsråder i Stockholm og en større avdeling med statsråder i Christiania, likte forslaget dårlig, og Stortinget – som ble oppfordret til å vedta den nye loven – enda mindre. Da forslaget kom opp til behandling i 1821, greide norske politikere å feie innholdet under teppet, med en ullen henvisning til en trykkefrihetsforordning fra 1799 som hang igjen fra det danske regimet. Det skulle imidlertid stå atskillig strid om denne forordningens status i forhold til Grunnlovens paragraf 100. En av dem som bidro til å torpedere den, var trondheimsmannen Mathias Conrad Peterson, som ble tiltalt for misbruk av trykkefriheten sommeren 1821, men som vant i alle rettsinstanser helt opp til Høyesterett i 1823.

Ja, så var det dette med svensker og kyllinger. Karl Johan nådde jo tross alt ikke fram med sitt forbud mot svenskevitser. Jo, de planter eggene for dypt i jorda.

Nåvel.