Strax ved ham, despotens mann!

Personsjikane var like vanlig på det første stortinget som i dagens politikk, og helst skulle det være anonymt. Den store forskjellen fra datidens anonyme personangrep til dagens nett-troll var at også ofrene var anonyme.

I januar fniste man i Christianias salonger og mellom brevskrivere. En smedevise var blitt utgitt anonymt, og sirkulerte blant de politisk interesserte. De fleste av versene tok for seg de ulike politiske aktørene på riksscenen. Forfatteren var ukjent for mange, men trolig var det Fridtjof Nansens farfar, sorenskriveren og stortingsrepresentanten Hans Nansen som sto bak.

I flere kilder vi har tilgang til, gjettes det på hvem de enkelte ofrene er. Det er ganske grovt skyts som presenteres – men det foreligger ingen fasit for hvem som omtales i de enkelte versene. Men noe vet vi – og blant dem det gikk verst utover var statsminister Peder Anker det gikk verst utover. Hans posisjon som statsminister i Stockholm, med mye pomp og prakt, var ikke like velsett overalt.

Hist hans tykke Excellents
Naadigen modtager
Hver en ydmyg Reverents [1]:
Sligt ham ret behager.
Men tag Stjerne, Maske væk,
Da du faar se med Skræk
Stymperen tilbage.

Statsråd og professor Niels Treschow, som folk lo av bak hans rygg på grunn av hans nye embetsuniform, fikk også så den tresnutete hatten passet:

Men hvad, Fanden! Er dog det

For en gammel Kone,
Som ledsages, ser jeg ret,
Hist av Jomfru Lone?
Hun er usel, stakkels Skrog,
Og desværre, ei ret klog:
Thi han går med Sporer.

W.F.K. Christie ble, nesten som vanlig, hengt ut som en landsforræder som var kjøpt og betalt:

Strax ved ham, Despotens mand
rolig tilbereder
Gyldne Lænker for sit Land,
Kjøbt ved Usselheder.
Man ham vist miskjender dog,
Thi han fører Frihedssprog
Stedse [2] udi Munden

Diktet besto av i alt 26 vers, og alle de fremste stortingsrepresentantene, og flere andre samfunnsstøtter ble «tilgodesett» - selv om de nok kunne ha betakket seg.

-
[1] Reverens = ærbødig hilsen, æresbevisning

[2] Alltid