Larmende Yttringer af Misnøie eller Bifald er utilladelig!

Valentin Sibbern

Det er ikke til å komme forbi at også politikere kan være både pratsomme og til og med høyrøstede, og at de må holdes stramt i tømme for at de ikke skal snakke i munnen på hverandre. Det vet enhver som har sett en partilederdebatt på TV. Dette var et problem allerede i 1814, men Valentin Sibbern fra Østfold visste råd.

Sibbern hadde møtt på Eidsvoll, og allerede der hadde han irritert seg over at representantene ikke kunne holde kjeft når andre snakket. Det hadde sågar forekommet både buing og applaus. Så da han møtte som representant på det ekstraordinære stortinget høsten 1814 fremmet han et forslag til reglementet: "at al Applauderen, saavelsom ethvert tydeligt Tilkjendegivende af Mishag med en eller anden inden Storthinget foredragen Sag, bør, som en saadan Forsamling upassende og uværdig, være aldeles forbuden".

Sibberns forslag høsten 1814

Sibbern fikk bred støtte for forslaget, og i de første sesjonene ble innholdet nedfelt i to paragrafer – 36 og 37 – i "Storthingets indvortes Politie", som det het den gangen:

§36: Enhver Talende bør nøie holde sig til den af Præsidenten under Debattering satte Sag, uden at tillade sig fornærmende Udtrykke, enten mod Storthinget, eller dets Medlemmer.

§37: Larmende Yttringer af Misnøie eller Bifald ved Forhandlingerne, eller enkelte Medlemmers Tale er utilladelig.

Paragrafenes innhold lever den dag i dag, nå i paragrafene 55 og 56.

§55: Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten.

§56: Det er ikke tillatt å gi støyende uttrykk for misnøye eller bifall under forhandlingene.

Valentin Sibbern møtte på Eidsvoll som offiser og militær representant, men gikk deretter raskt over i en sivil karriere som amtmann i Smaalenene (Østfold) og som stiftamtmann i Akershus, og deretter som mangeårig medlem av regjeringen.