Faksimile fra VG |
I 1815, da det første ordentlige storting ble samlet, var det helt selvsagt at bonderepresentantene stilte i klær som hørte til deres egen stand. Ole Bjørnsen fra Kviteseid i Telemark kledte seg i vadmel så lenge det holdt. Men i april 1816 måtte han skrive hjem til kona:
Da og din mann er bleven
fant
Med lange bukser, svarte kjole,
Som etter kroppen slutter grant
Således vil du se din Ole.
I årene etter 1814 var kampen mot "luxus" viktig. Innkjøp fra utlandet rammet den allerede katastrofale valutabalansen. Klær skulle helst være produsert "kortreist", og både embetsmenn og bønder gikk hardt til angrep på kjøpmannsstanden, som etter deres skjønn veltet seg i importerte varer. Det ble lansert atskillige kreative forslag for å komme "luxusen" til livs. Olemic Thommessens rekonstruerte folkedrakt fra Gudbrandsdalen er et artig og relevant nikk til både historiske og aktuelle politiske perspektiver.Med lange bukser, svarte kjole,
Som etter kroppen slutter grant
Således vil du se din Ole.
Skulle vi tatt parallellen til "luxus"-bekjempelsen på fullt alvor, burde Thommessen gått med stasdrakten sin hver eneste dag - slik at han ikke ender opp som telebonden Aasmund Norgaard, som møtte på det ekstraordinære stortinget høsten 1814. Slottsprest Claus Pavels kommenterte hver eneste av representantene i sin dagbok, og om Norgaard skrev han:
"Den tellemarkske Bondedragt, han bestandig gikk i, var egentlig en Forklædning, thi ellers passerer han for Middelstandsmand, og er kjoleklædt."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar