Biskop Frederik Julius Bech - bråsint pappa, politiker og prelat |
Hva den 18-årige Thomas tenkte, vet
vi ikke. Men faren – biskopen – ble forbanna. Han var en sentral person i det
norske lederskapet, og hadde blant annet sittet på det ekstraordinære
stortinget høsten i forveien. Han besvarte beskyldningene i full offentlighet,
og oppfordret det akademiske kollegiet til å erklære at han for sin del ikke hadde
hatt noe med saken å gjøre, og også hvorvidt sønnen var skikket til å studere. Som
om ikke det var nok, offentliggjorde han også sønnens karakterer i avisen. Den arme Thomas hadde gjort det "temmelig
godt" i de fleste fag, og hadde i latinsk terminologi fått hovedkarakteren
"Non contemnendus", altså en mager ståkarakter.
Det akademiske kollegium kunne den 25. oktober bekrefte for avisleserne at Thomas Bech absolutt var skikket til studier. For øvrig roste de Thomas for hans oppmøte til undervisningen og hans gode sedelige oppførsel.
Biskopen ga seg imidlertid ikke før han hadde
fått Niels Treschows kirke- og undervisningsdepartement til å erklære at de ikke hadde sett noen grunn
til å offentliggjøre karakterlistene fordi ingen av kandidatene hadde utmerket seg
nevneverdig dette året.Det akademiske kollegium kunne den 25. oktober bekrefte for avisleserne at Thomas Bech absolutt var skikket til studier. For øvrig roste de Thomas for hans oppmøte til undervisningen og hans gode sedelige oppførsel.
Thomas Bech gjorde det siden relativt bra i livet. I 1821 ble han "Capellan pro loco" ved Akershus slottskirke – altså hjelpeprest, før han ble sogneprest i Lårdal og siden i Tjølling til 1862. Hans interesse for potetsykdommer finnes dokumentert i en artikkel som sto på trykk i Skillingsmagasinet i 1845.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar