Da Christie lærte å skrive på nytt

Den gotiske håndskriften var enerådende i Norge fram til 1814, men da unionen med Sverige var et faktum var det tid for å tenke nytt. Svenskene hadde nemlig for lengst lagt om til latinsk håndskrift – altså omtrent slik vi skriver for hånd i dag (i den grad vi skriver for hånd lenger).

I årene etter 1814 kan vi følgelig se voksne menns strabasiøse forsøk på å lære seg den nye skrivekunsten. Det er i brevene til svenske autoriteter vi finner dette, for seg imellom fortsatte de å skrive med gotisk skrift. Men flere av de som knekte koden, endte også også opp som de reneste kaligrafer.

Men Wilhelm Frimann Koren Christie slet litt. Det kan vi blant annet se av et brev han sendte til stattholder Sandels der han forteller om sin reise fra Christiania tilbake til Bergen. Man kan formelig se ham streve med fjærpennen – han som i årevis har ført en elegant og autoritativ gotisk håndskrift på tusenvis av offisielle dokumenter og personlige brev.

Hans eidsvollskollega og senere statsråd Christian Adolph Diriks greide seg bedre. I 1822 skriver også han til stattholderen, som på denne tiden var på reise i Sverige, og forteller blant annet om at det nå er avslørt at det er regjeringsadvokat Jonas Anton Hielm som selv har skrevet en infamøs artikkel i Nationalbladet om Christian Magnus Falsen – som Hielms bror inntil dette tidspunkt har stått tiltalt for.

 

En av de aller mest prydelige håndskriftene finner vi hos kaptein Nicolai Folkmar Danchell – men så var han da også kunstner. Han hadde fått permisjon fra tjenesten av selveste Carl Johan, men på et tidspunkt i 1821 ville han gjerne ha den forlenget.